Film Anmeldelse, Resident Evil Afterlife

Pang pang pang, Dø zombier!

Var å anmeldte en ny film idag og det var Resident Evil Afterlife. Trodde denne skulle være bedre enn Brødrene Dal og Vikingsverdets forbannelse og Maos Siste Danser, men der tok jeg feil.

Her er anmeldelsen

TV Spill uten kontroll


Den Tv spill baserte film serien Resident Evil er nå kommet inn i sin 4 film. Og selv om filmene ikke helt ennå kan måle seg i popularitet og inntekt med spill versjonen, har likevel Resident Evil gått fra å være en, i hollywood standar, lavbudsjett rett på DVD adapsjon, til å bli en stor film suksess. For mens denne anmeldelsen blir skrevet troner den blant annet på toppen av kinolistene i USA.

Whohoohoo, I'm Rich Biaatch

Filmen begynner med at Alice, spilt av Milla Jovovich, bryter seg inn i Umbrella sitt hovedkvarter i Tokyo sammen med noen kloninger av seg selv. For å få fatt i Sjefen for Umbrella, Albert Wesker, spilt av Shawn Roberts. Det går ikke så bra, alle klonene dør og etter en injeksjon av en slags væske mister Alice alle superkreftene hun fikk i den forrige filmen. Hun klarer imidlertidig å rømme og setter heller kursen for det sagnomsuste Arcadia. Det viser seg heller ikke å være uten problemer, men med seg på veien får hun hjelp fra  en gjeng med andre håpefulle som alle og er ute etter tilflukt i Arcadia.

Er dette veien til Arcadia da? Du kjører helt feil, kvinnfolk bak rattet altså

Jeg må nok innrømme at jeg hadde lave forventninger til denne filmen. Personlig har jeg ett veldig lite forhold til filmene, i motsetning til tv spillene Residen Evil. Bortsett fra engang en av de forrige Resident Evil filmene stod på mens jeg var hos en kamerat, har jeg ikke sett noen av de, og til og med da stod den bare på i bakgrunnen mens vi egentlig ikke brydde oss noe særlig om å se på filmen. Iblant kom vi til en scene der kompisen min sa at nå må jeg følge med for det skjer noe kult, men resten av tiden ga vi totalt blaffen i hva som skjedde.

Hva hæ? Skjer det noe eller?  Jeg skal bare sette denne fakkelen ned i denne tønna med bensin og så slappe av litt hvis det er greit med dere

Og slik ble det denne gangen og. Det var visse øyeblikk der voyeristen i meg våknet til liv og jeg måtte få med meg noen som slåss mot zombier eller en eksplosjon som skapte totalt kaos, men bortsett fra de få unntakene, ga jeg, som sist totalt blaffen i hva som foregikk. En gang i løpet av filmen tok jeg til og med opp mobilen min og begynte å spille Trivial Pursuit.

Hvorfor, lurer dere nok på, syns jeg at filmen var så kjedelig.

Ett ord, forutsigbarhet.

Alle klisjeer som det er å finne i en action/horror film er å finne i denne filmen. Alt fra den faste gjengen med good guys, som enhver Survival horror film skal ha. En gjeng som du fra første sekund kan gjette deg til rekkefølgen de kommer til å dø på. Til regelen om at hvis det er en skummel scene på gang, skal det først vise seg å være ingenting, for så plutselig og uten forvarsel skal det dukke om en zombi eller fire.

Og det er bare skrekk delen av filmen. Action delen er utrolig nok enda verre. Selvfølgelig skal absolutt alle utenom hoved badguy en og heltene, falle som fluer når alle fyrer av maskin geværene sine samtidig. Og det "store" oppgjøret mellom helten og mr badguy, kom som bestilt mot slutten av filmen, selv om badguy en ikke har vist seg i det heletatt i de siste 2/3 av filmen engang. Da kommer også de "kule" replikkene på rekke og rad.

Hasta la vista motherfucker, I'll be back!

Ikke engang 3D effekten, som er så inn for tiden, hjalp denne filmen noe særlig. Det at det virket som om kulene kom flyvende i sakte film ut av kinoskjermen, mistet sin sjarm etter den 100de gangen(Bullet time som Matrix filmen gjorde så populært er jo tross alt over 10 år gammelt nå). Og etterhvert, slik som i de fleste 3D filmer jeg har sett den siste tiden, glemte jeg fort at filmen i det heletatt var i 3D, og heller satt og ergret meg over å ha på meg disse teite og ukomfortable brillene.

Pang pang pang, kulene kommer rett mot deg liksom!

Paul. W.S Anderson, som også laget den første Resident Evil filmen, ser ut til å ha mistet all kontroll over filmen sin. Han har tydeligvis fått beskjed om å pushe på med en action sekvens hvert 10ende minutt, slik at publikum ikke skal bli leie og finne ut at dette er en film helt uten mål og mening. Derfor dukker det folk opp ,helt uten noe som helst forklaring, slik at de kan bruke opp en 10-15 minutter av filmen på en ny slåsse scene.

Hei, er det greit jeg bare kommer å slåss litt eller?
Jeg har med min egen øks altså..

Kort sagt er denne filmen akkuratt som Tv Spillene, bortsett fra at du ikke får styre karakterene selv og er redusert til å se på en 100 minutter lang cut scene. Nå både vet jeg og forstår jeg at det er mange som foretrekker denne type filmer, men for min del er det Game Over for Resident Evil filmene.

Hei, er dette veien til Arcadia?