mandag 28. februar 2011

Film Nytt: Farrelly brødrene har planer om en oppfølger til Dum og Dummere



Hvis noen spør meg hva som var den definitive komedien som kom ut når jeg var liten, er det nok ingen overraskelse at jeg og som sikkert en hel haug med andre, sier at det må bare være Farrelly brødrenes gjennombruddsfilm fra 1994 Dum Og Dummere. Dum og Dummere hadde alt en liten guttunge på...(nå må jeg telle her), 10 år var ute etter i en film. For det første hadde den en ganske overdreven og tegneserie aktig humor som var litt ny på den tiden, og hvis vi ser bort i fra det faktum at så og si hele plottet dreide seg om Lloyds katastrofale forelskelse i Mary Swanson, så var den blottet for sånn kjærlighets kliss som så mange andre familie vennlige komedier hadde på den tiden.

huh?
Og så hadde den og Jim Carrey da. Som på den tiden ennå hadde noe å bevise for sitt publikum. Det er nok ingen tvil om at Dum og Dummere, sammen med Ace Ventura Pet Detective og forsåvidt The Mask gjorde Jim Carrey til den superstjernen vi kjenner idag. Og det samme gjelder nok Brødrene Farrelly, som etter den relativt lavbudsjetts filmen som Dum Og Dummere var, gikk videre til å lage andre store komedier, som Alle Elsker Mary og Jeg Megselv og Irene.

Jeff Daniels teller ikke med i dette regnestykke, siden han var ganske kjent fra før egentlig
Det har blitt gjort noen forsøk på å lage oppfølgere og spinnoffs av Dum og Dummere i de siste årene. Først var det en tegneserie fra 1995 som gikk på Cartoon Network hvis jeg ikke husker feil. Og så kom det i 2003 en ganske dårlig oppfølger kalt Dumb And Dumberer: When Harry Met Lloyd. Begge disse prosjektene ble ikke noen store suksesser, men så ble de også gjort uten noe innblanding fra Farrelly brødrene, og det er sikkert derfor det gikk som det gikk som det gikk.

Og hvorfor i alle dager har de med den beveren?
Men det var da. For nå virker det som Farrelly brødrene har begynt å tenke ut en oppfølger selv. Under en presseturne for deres nye film Hall Pass nevnte de at de har en oppfølger av Dum og Dummere på gang og at de håer på å få samlet Jim Carrey og Jeff Daniels igjen. Ifølge brødrene selv, syns de det hadde vært morro å se hva de to dummingene driver på med nå nesten tyve år senere. Likevel må jeg innrømme at jeg har ganske blandede følelser for dette.

Ja jeg skjønner hvordan du har det,
 men ikke hvorfor jeg ikke klarte å finne ett bilde uten finsk undertittel


For på en måte hadde jeg og gledet meg over ett gjensyn med Harry og Lloyd, men jeg føler også at dette kanskje kan virke som ett desperat forsøk fra Farrelly brødrene på å cashe inn på en av sine tidligere suksesser. For hvis vi skal være ærlige her, så har ikke Farrelly brødrene laget en god film siden Jeg Megselv og Irene i 2000, og Hall Pass, hvor mange der ute har visst om den i forkant av premieren? Ikke jeg ivertfall. Den eneste grunnen til at jeg vet om den er fordi jeg fant ut av den i forbindelse med en artikkel om Dum og Dummere oppfølgeren.

Men nå skal jeg ikke dømme Farrelly gutta på forhånd. Kanskje dette er ett drømme prosjekt de har hatt i hode helt siden originalen kom ut i 94, men de har aldri fått tid eller Jim Carrey til å gjøre prosjekten, og kanskje tiden endelig er inne for en godkjent oppfølger av en komi klassiker for en gang skyld og så kan vi glemme den forferdelige 2003 vesjonen en gang for alle?

torsdag 24. februar 2011

Film snakk, Predator The Musical

Lalalalala(host) Best å prøve en gang til, uten masken...

For alle dere som trodde 80-talls Arnold Schwarzenegger rullen Predator ikke kunne gjøres om til en Musical(jeg vet det er sikkert noen av dere som har tenkt over det), tok dere skammelig feil! For her har jeg video bevis på at det faktisk lot seg gjøre. Om det har blitt gjort noe bra er en annen sak, men gjort er det ivertfall.



Og ja denne "musicalen" ble gjort av de samme folkene som tidligere gjorde musical ut av Terminator og Conan The Barbarian

fant en annen video som viser predatoren buste noen moves sammen med en haug med andre predatorer. Den kan nok forklare litt om hvorfor han dro ned til jorden til å begynne med. han ville ta livet av de som oppfant europop musikken! og det vil faktisk jeg når jeg tenker meg om...

onsdag 23. februar 2011

Film Snakk, Battle: Los Angeles en film som nok kommer til å bli en av årets store Block Busters



En av filmene som gjorde stor suksess under årets Comicon i San Diego med verdens premieren av dens splitter nye trailer var Jonathan Liebsman sin nye scifi/action film Battle: Los Angeles. Det var 8 måneder siden, og selv om teaser traileren ikke viste så mye av spesial effektene(som enda var inder utvikling da traileren ble spilt av) var det likevel stor begeistring for filmen.

Nerde begeistring da...
noe som teller som cirka en halv i vanlig menneske begeistring
Siden den gang har det gått slag i slag, med promobilder og teaser trailere, som har vist mer av spesial effektene som er å finne i Battle: Los Angeles. En av de siste som kom var en teaser trailer i forbindelse med super bowl finalen som fant sted for ett par helger siden.



Battle: Los Angeles er en action/scifi film som handler om en romvesen invasjon som tar sted i nettopp Los Angeles, ikke akkurat den mest originale ideen, men likevel ser utførelsen av filmen litt annerledes ut enn de tidligere romvesen invasjons filmer vi er vante med.For der de tidligere filmene ofte har virket tøysete eller overdrevet tegnserie aktig, virker Battle: Los Angeles mer som en fullbarka krigsfilm enn en romvesen film.

Har du sluppet en fis?
Hovedrollen i B:LA er spilt av Aaron Eckard, en skuespiller som ikke er så kjent for å spille i action filmer enn i mer seriøse filmer. Dette valget av hovedrolle var en av tingene som først gjorde meg interresert i denne filmen.

For Aaron Eckard virker for meg som en person som ikke velger rollene sine utifra hvor stor lønnslippen er eller hvor kul han kommer til å se ut på plakaten. Han har tidligere spilt i litt halv kontroversielle filmer som Erin Brockovich og Thank You For Smoking og selv om han virker som en ganske kul type, er han ikke redd for å komme ut av en film der han virker som en deuchebag. Det virker likevel som han allerede begynte å ta en mer action preget retning da han sa ja til å spille Harvey "Two Face" Dent, i The Dark Knight.

Seriøst! Har du sluppet en?!?
Regissør Jonathan Liebesman vet jeg ikke så mye om, bortsett fra at ryktene sier at, kaksene i Warner Bros ble så imponert når de så en rough cut av B:LA at de med en gang ga ham jobben av å regissere Wrath Of The Titans, og det er jo ikke dårlig. Wrath of The Titans er forresten en oppfølger til Clash Of The Titans fra 2009, som forresten var så forbanna dårlig at den på langt nær fortjener en oppfølger!

Jeg vet han slapp en fis, jeg bare vet det!
En av filmene som B:LA både kommer til å bli sammenlignet med og kommer til å konkurrere mot er Jon Favreaus Cowboys And Aliens. Begge filmene handler om en romvesen invasjon som tar plass ett sted i Amerika, men det er alikevel noen vesentlige forskjeller mellom disse to filmene.

Den første forskjellen sier seg vel egentlig selv. For B:LA tar plass i moderne Los Angeles, mens Cowboys And Aliens tar plass i en eller annen cowboy by i cowboy tiden, ikke så mye mer å si om det egentlig.

Den andre forskjellen er at B:LA som nevnt tidligere har en mye røffere og råere stil enn Cowboy and Aliens, som virker til å mer en slik tegneserie scifi stil som jeg også nevnte tidligere. Noe som sikkert også kommer til å vise seg i aldersgrensen disse to filmene kommer til å få. Uten å vite sikkert kan jeg nok nå tippe en 15års grense på B:LA og en 10 elller 12 eller hva de nå har under 15 for Cowboys And Aliens.

Men har B:LA Harrison Ford på rollelisten?  Nei?  Tenkte meg det!
Uansett kommer nok begge disse filmene til å være på min radar når sommeren kommer og det er alt for lyst og varmt ute til at jeg gidder å stå ute i solen og steike som en annen biff på grillen. Da er det bedre å sitte inne, og bortimot alene, i en iskald og mørk kinosal. Og se på folk som slåss mot romvesener på en diger skjerm.

Jeg gleder meg allerede!


tirsdag 22. februar 2011

Film Nytt Enda mer siste nytt om Ridley Scotts Prometheus!

Hva? Igjen???
Merker at jeg har blogget litt mye om Ridley Scotts nye filmprosjekt Prometheus i det siste, men det er kun fordi jeg virkelig ser frem til denne filmen. Ikke bare er Ridley Scott en av mine absolutte favoritt regissører, men hans to siste "forsøk" på å lage scifi film har resultert i to av tidenes mest kjente science fiction filmer, nemlig Blade Runner og Alien. Så det sier seg selv at dette bare må bli bra! og selv om begge disse filmene nå er over 20 år gammel(eller 30 som faktisk er tilfellet for Alien) betyr ikke at Ridley Scott som science fiction regissør har gått ut på dato! "For an old dog never forgets his tricks" eller hva nå de sier, og jeg tror heller i dette tilfellet at godeste Ridley sikkert har lært noen nye triks i de siste årene.

Se hva jeg kan gjøre!

Men så hva er siste nytt i Prometheus verden denne gangen da?

Vel... Husker du den såkalte Space Jockeyen i Alien? Ikke det? Vel la meg friske opp hukommelsen din.

Alien filmen starter med at romskipet Nostromo plukker opp ett signal fra ett uidentifisert romskip. Mot sin egen dømmekraft og med ordre fra bossene back on earth drar Tom Skerrit, John Hurt og Veronica Cartwright over til skipet for å sjekke hva som foregår, dette imens Sigourney Weaver sitter ombord på Nostromo og venter på at helvete skal bryte løs.
Noe av det første som møter dem da de kommer om bord er et digert dødt vesen som sitter, og sikkert har sittet en god stund, i en diger stol og kikket ut i verdensrommet med ett enda digre-re teleskop foran seg(Se illustrasjon 1). Dette er den såkalte Space Jockeyen!

Dette er illustrasjon 1
Resten er selvfølgelig film historie, John Hurt får den tingen i trynet, svimer av en liten stund, våkner opp, spiser litt middag og ut av brystkassen hopper det en liten krabat som kommer til å by på en masse trøbbel for resten av gjengen ombord!

nesten som en utenomjordisk Dennis the Menace
Så hva har dette med Prometheus å gjøre? Det kan du godt spørre deg om. Vel originalt var Prometheus planlagt som en forløper til Alien, og var ment til å forklare hva den godeste space jockeyen gjorde der og hva som skjedde i forløpet opp til hans/hennes/dens død, men det var før. Før da Jon Spaihts skrev manuset. Men det som skjedde var at Damon Lindelof tok over manus jobben og gjorde om manuset til noe som til slutt viste seg å bli en helt egen film. En egen film som som likevel tok plass i Alien universet! Forvirret? ja det var jeg og første gang jeg hørte om det, men hva forventer du egentlig fra fyren som var med å skape LOST?

Typisk Damon
Vel nå viser det seg at filmen skal fortelle historien om denne space Jockeyen alikevel, og ikke nok med det, ryktene sier at de har tenkt å bygge en 8 fots(det er vel 2,5 meter i ordentlig lengde) animatronisk robot av Space Jockeyen som de skal bruke i selve filminnspillingen! Og ikke nok med det, selveste H.R Giger, som var med og designet den originale Alien monsteret, så vel så Space Jockeyen, skal ifølge ryktene være med innblandet i denne filmen og.

Hei Giger! Har du noe å spise? Jeg kunne godt gå for en av de derre face huggerene nå...
Det er to ting som gleder meg med denne nyheten(tre hvis du tar med Giger greiene). Det første er at det nå ser ut som Prometheus endelig er tilbake på Alien skinnene sine igjen og filmen kan gi oss litt innblikk i hva det var som skjedde før Nostromo og mannskapet dukket opp. Det andre er at, i vår teknologiske film hverdag, der hver lille ting blir cgi manipulert over en lav sko, er det virkelig noen som orker å bygge "ekte" spesial effekter og ikke bare gi jobben til en eller annen data gjøk som gjør alt i 3D Max. Og det lover veldig bra i mine øyne.

Når det gjelder selve Space Jockeyen, er ikke dette første gang dens opprinnelse har blitt diskutert. Det fins en nettside kalt aliens.wikia.com som har en egen side dedikert til dette vesenet, som også blir kalt malakaks. på siden har de kommet frem til Malakaksenes opprinnelse, hva de hadde å gjøre med opprinnelsen til Alien udyret og hva som skjedde frem til fyren i stolen tok kvelden. Samt masse illustrasjoner som viser hvordan de skal ha sett ut og drevet på med.

Hey Whats up?

Så det spørs om ikke Damon Lindelof og Jon Spaihts ikke var innom denne siden før de begynte å skrive manuset.

Vel det er alt for Ridley Scott og Prometheus nytt for denne gang.

Se på meg, jeg kan klatre opp på den slik!

fredag 18. februar 2011

Film Snakk, RIP Len Lesser



Litt treig dag for film og tv nyheter denne kvelden. Men etter etter stort press(jada det e kun deg det e snakk om Kent!) så har eg bestemt meg for å laga ett minne blogg innlegg for våre alles Uncle Leo/Garvin Len Lesser.

Nå har det seg sånn at jeg ikke vet så mye mer om Len Lesser enn nettopp det at han var fast gjest i både Seinfeld og Alle Elsker Raymon, så jeg må en tur på wikipedia og kikke først...

Han ble visst født i 1922 så han ble ganske gammel før han døde, nesten 90 år. Det er ikke ille!

Han skal også ha hatt en rolle i en dritrå krigs film kalt Kellys Heroes. Mend en filmen har en rolleliste som ikke ligner grisen! Her snakker vi Clint Eastwood, Telly Savallas, Don Rickles, Donald Sutherland og det er bare toppen av isberget. Så stakkart Len ble nok satt i skyggen av de gutta. Jeg husker også å ha sett denne filmen for en stund tilbake, husker også at jeg digget den, men kan dessverre ikke huske å ha sett ham der.

Hmmm
Ifølge IMDB har Len også hatt noen små roller i andre stor filmer fra 60 og 70-tallet. Men bortsett fra det er det egentlig bare snakk om gjenganger roller i diverse komiserier.

For meg personlig kommer Len nok til å bli husket som uncle Leo i Seinfeld. , og det jeg husker best fra hans rolle der, er det faktum at han var den eneste i Seinfeld familien som faktisk lignet litt på Seinfeld sjøl. Og jeg klarte aldri helt å bestemme meg for om han var en slags bad guy eller en misforstått good guy. Om det kom av hans rolleprestasjon eller om det var manuset sin skyld aner jeg ikke, men han var garantert en av bi karakterene som satte mest preg på Seinfeld universet.

Stopp denne minne bloggen her! dette er bare latterlig dårlig!

Og ja han spilte en rolle i Alle Elsker Raymond og...

Her er en youtube video som noen(Kent) sendte til meg på Facebook som tydelig viser at han var glad for å ha en rolle i Alle Elsker Raymond

torsdag 17. februar 2011

Film Nytt: Michel Gondry skal kanskje lage film av Phillip K Dicks bok UBIK



Den noe ukonvensjonelle og franske* regissøren Michel Gondry er virkelig i vinden for tiden. Ikke bare er det snakk om en animert dokumentar(?) om den noe anarkistiske rettskriveren Noam Comsky, pluss tanker om en hittils udefinert indie film ved navn The We And I, men han har også planer om å sette til livs science fiction forfatteren Phillip K Dicks gamle mesteverk UBIK.

nei ikke rubiks kube... UBIK!
Det er to ting som fascinerer meg med denne nyheten. Det første er at det virker som den godeste Michel Gondry har begynt å bevege seg vekk ifra de sprøe og mildt sagt eksentriske filmene han er kjent for(Human Nature, Eternal Sunshine On A Spotless Mind og The Science Of Sleep). Til mer mainstreamede storfilmer.
Michel er for eksempel ute med den ferske filmen Green Hornet, som ser ut til å være en veldig konvensjonell action helt film i beste/verste (stryk ut det som ikke passer) Marvel og DC comics stil. Likevel kan jeg, selv om jeg ennå ikke har sett Green Hornet, ikke tro at Michel Gondry ikke har klart å fyre inn, ivertfall litt av sin galskap inn i filmen om den grønne vepsen.

En film om en grønn veps??? Kanskje Michel Gondry er gærn alikevel?
Det andre som har fascinert meg med dette, er at det nå ser ut som en av mine favoritt forfattere Phillip K Dick  snart kan begynne å rivalisere selveste Stephen King i antall filmatisering av bøkene sine. For ikke bare har Phillip skrevet boken som en av mine absolutte favoritt filmer Blade Runner er basert på, nemlig Do Androids Dream Of Electric Sheep, men han har også skrevet bøkene som filmer som A Scanner Darkly og Minority Report også er basert på. Og ikke nok med det. To av hans andre bøker er det også snakk om nå skal bli film og TV serie. tv serien går til boka hans The Man In The High Castle, som det også er snakk om selveste sir king lord Ridley Scott skal produsere, og  novellen We Can Remember It For You Wholesale, skal nå bli til en film ved navn Total Recall. For andre gang! For mange kan sikkert huske Paul Verhovens syretrip av en film med Arnold Schwarzenegger i hovedrollen. Den skal nå bli reboota med Colin Farrell i hovedrollen. Way to go Mr Dick!

Thank You, and now fuck off!
Men når dette er skrevet og jeg har tenkt litt over det, kan jeg begynne å se litt av sammenhengen mellom disse to kunstnerene. For selv om Michel Gondry kun kan sies å være litt ukonvensjonell og eksentrisk, kan det godt argumenteres for at Phillip K Dick var spik spenna gæren! For jeg tror ikke jeg får noen Phillip K Dick fans på nakken hvis jeg sier at han nok var et paranoid syrehue. Årevis av isolasjon og narkotika misbruk gjorde at han endte opp med noen ganske "spesielle" tanker om politikk og samfunnet generellt, og det gjenspeilte seg selvfølgelig igjen i litteraturen hans.


Do Androids Dream of Electric Dicks?
Bare se hva for eksempel UBIK handler om. UBIK ble skrevet i 1969 og skal ta sted en gang i nær fremtid, nemlig i 1992. boken går ut på at et dystopisk sammfunn der store firmaer ansetter folk med psykiske krefter for å blokkere andre tanke lesere fra å igjen lese tankene til de som jobber der, og så bruke det mot dem(?)


Det er bare litt av handlingen, så ja. Phillip K Dick var ganske gal i hodet. UBIK er forresten en spray som skal inneholde en såkalt mirakel kur og som ifølge Phillip K Dicks enke, skal være en metafor for gud.

Thats right folks! get your UBIK here!


Uansett, med to galninger som dette bak roret tror jeg denne filmen, hvis den blir laget, kan bli ganske bra!





*Ja jeg mente å ha franske i samme kontekst som ukonvensjonelle, det kalles satire, look it up!

onsdag 16. februar 2011

Film Anmeldelse True Grit



Cohen Brødrenes nye film True Grit handler om 14 år gamle Mattie Ross(Hailee Steinfeld). Mattie får en dag vite at hennes far er blitt brutalt myrdet av kjeltringen Tom Chaney(Josh Brolin), men istedet for å sitte hjemme og sørge over farens død slik en normal 14 år gammel jente ville gjort. Bestemmer Mattie seg for selv å dra ut og jakte og til slutt ta livet av sin fars drapsmann

Mattie vet likevel at hun ikke kommer til å klare dette kun på egenhånd. Derfor prøver hun å hyre en dusørjeger og U.S Marshall ved navn Rooster Cogburn(Jeff Bridges) for å hjelpe henne med oppdraget sitt. Rooster sier motvillig ja til å bli med, men de finner snart ut at de ikke er alene i søken etter Tom Chaney. For en Texas Ranger Lebouf(Matt Damon) er også hakk i hel på Tom.

Sammen drar de ut på ett oppdrag som viser seg å bli mye tøffere enn det de hadde forventet. Men Rooster Cogburn lar seg ikke stoppe av den grunn. For han er ett ekte mannfolk med bein i nesa og stål i balla. Eller en mann med True Grit som tittelen så klart sier!

Jada jeg har baller av stål, og en hofte av titanium
True Grit noe så kanskje sjeldent som en harbarka western film, laget av to jødiske brødre ved navn Joel og Ethan Cohen. Cohen brødrene er som sagt kjente for å leke seg med en eller flere nye sjangere i hver film de lager og selv om deres forrige film suksess No Country For Old Men, også kan sies å være en Western film. Er den nok ikke så tro mot sjangeren som True Grit er. For her finner vi alt fra rare indianere, ugjestmildt og øde landskap og en værbit antihelt av en cowboy, som enten gjør ting på sin måte eller ikke i det heletatt.

Brødrene Western!
Likevel har True Grit det usedvanlige Cohen Stempelet på seg. Noe som betyr at manuset er noe helt for seg selv, og at skuespillerene er helt top notch og somregel gjør noen av sine beste roller. Jeff Bridges har jo selvfølgelig satt sitt merke på kult filmen og popkulturen med en annen Cohen brothers filmrolle, nemlig den som den slappe mariuana røykende bowleren The Dude i Big Lebowski. Men gjør samtidig en av sine beste roller her i denne filmen.

Og så har vi Mattie Ross/Hailee Steinfeld da. Hun virker virkelig som om hun er der for å sette Cohen stempelet over filmen. Når jeg så filmen fikk jeg en følelse av at hun hadde lest den store boken om western klisjeer på forhånd, og prøvde å gjøre alt hun kunne for å bryte med alle disse konvensjonene, og hun får det virkelig til og.

Hailee Steinfeld, nesten som Hans Wilhem Steinfeld bortsett fra skjegget, den irriterende Bergens dialekten, den raspete stemmen... Nei glem det! Hun er ingenting som Hans Wilhem Steinfeld
True Grit har også rukket å bli nominert til hele 10 oscar statuetter. Blant annet for beste regi, beste hovedrolle og beste kvinnelige bi rolle for Hailee. Og jeg må inrømme at jeg nok blir overrasket hvis den ikke stikker av med minst en av disse oscarene.

Jada, jeg tar gjerne en til!

For True Grit var i mine øyne en skikkelig fornøyelse av en film å se på. Den var til tider morsom, og til tider ganske trist, men for det meste beinhard å se på.

Og selv om jeg nok regner med at denne filmen ikke kommer til å skape noen ny western bølge i Hollywood. Kan jeg hvis noen sier at western sjangeren er helt død, eller de lager ikke western slik som før. Bare nevne True Grit og be de om å pent holde kjeft!

søndag 13. februar 2011

Musikk Anbefalelse: Bruce Springsteens Darkness On The Edge Of Town

da_dadada_da_dadadada(forsøk på introen til badlands)
Bortsett fra noen få av mine første blogginnlegg har denne bloggen kun handlet om film og tv. Så derfor virker det kanskje rart at jeg plutselig legger inn ett innlegg om musikk anbefaling. Grunnen til at jeg gjør dette er rettt og slett fordi de jeg skriver for ba meg om å skrive nettopp en anbefaling av ett gammelt album som betyr mye for meg. Valget falt på Bruce Springsteens klassiske album Darkness On The Edge Of Town fra 1978. Darkness er ett album som sammen med Born To Run, som nok står for noen av mine beste musikk minner.

Innlegget jeg skulle skrive fikk jeg først beskjed om skulle være på rundt en side, altså rundt en 600 ord, likevel fikk jeg, etter jeg leverte inn innlegget mitt, beskjed om at de kom til å kutte det ned til rundt en 2000 tegn, noe som tilsvare rundt en tredjedel av det jeg hadde skrevet. So In Your Face ME! :)

Så derfor har jeg tenkt å legge ut hele innlegget mitt her, nettopp fordi dette er min egen blogg og jeg kan gjøre akkuratt hva jeg vil her! Sådeså!

So here goes


Darkness on the Edge of Town

Eh, ho, he, hir!
I vår moderne alder med all slags digital mixing og autotuning av musikken der ute, er det nok veldig forfriskende for en musikk elsker å høre ekte musikk spilt med ekte instrumenter og av ekte musikere og ikke minst en sanger som synger med sin ekte stemme. Og det er nok derfor gamle travere som Bruce Springsteen, Rolling Stones, Prince, Metallica og AC/DC opplever en ny musikk vår som aldri før. Likevel er det også problemet med disse artistene at deres nye materiale ikke lever opp til kvaliteten som de klassiske albumene deres gjør. Og kanskje derfor tar vi også mye mer imot ny utgivelser av slike klassiske album.

Albumet Darkness On The Edge Of Town av Bruce Springsteen and the E-Street band er nettopp en slik ny utgivelse. Darkness On The Edge Of Town ble utgitt for første gang i 1978 og albumet står per dags dato som en bautastein i Springsteens og i hele rock historien. 
Men spør du Springsteen selv om han syns Darkness er et mesterverk blir nok svaret ett ”Tja for såvidt”. For Den da 27 år gamle Bruce Springsteen hadde veldig mye å leve opp til etter braksuksessen med Born To Run i 1975, og selv om dette da ble hans fjerde album, ble det likevel sett på som ”det vanskelige andre albumet”. Med andre ord, det albumet som skulle bevise om Bruce Springsteen var ett musikalsk geni eller bare en guttunge som kun hadde ett bra album i seg.

Gutta i The E Street Band regnte selv med at de kun skulle surfe videre på den oppløftende og optimistiske rock stemningen som skinte igjennom Born To Run, men Springsteen selv hadde helt andre planer. Rundt en 70 sanger ble skrevet, spilt inn og mixet, før til slutt å bli forkastet av en misfornøyd Springsteen, og endeløse spor lister og kombinasjoner av sanger ble prøvd ut før han slo seg til ro med de ti sangene som skulle ende opp på Darkness, og albumet endelig kunne bli gitt ut.

Kan jeg gå inn nå? Vær så snill, jeg fryser her ute
Da albumet til slutt kom ut i 1978 ble det heller ikke en automatisk stor suksess. Medvinden etter Born To Run hadde for lengst stilnet og folk hadde mer eller mindre glemt hele Springsteen og singlene Prove it All Night og Badlands nådde så vidt opp til top 50 på Bilboard listen. Likevel holdt selve albumet seg godt på hitlistene, og gjorde blant annet comeback på Bilboard listen i 1985 og nå senest i 2010.

For nå i høst kom det en Special Edition boksett med en remastret versjon av Darkness On The Edge Of Town. The Promise, en dobbel cd med noen av sangene som ble forkastet til Darkness og tre dvd/blu Ray er som blant annet inneholder to konserter og en fantastisk dokumentar som viser den slitsomme og nervevrakende innspillingen av albumet, samt mye annet snacks.

Nesten like tøff som Bladerunner boksen

Pakken i seg selv er ikke så veldig billig (rundt en 800kr for DVD og ca en hundrings ekstra for BluRay pakken) men mer enn verdt det i mine øyne (Selv om den fikk seg en real omgang allerede etter første vorspiel). Det er likevel mulig å kjøpe både The Promise og Darkness On The Edge Of Town hver for seg til langt under prisen for hele pakken. 

Sånn går det når du nekter å lese kartet
For meg personlig er Darkness On The Edge Of Town, sammen med Born To Run essensiell musikk i mitt liv, det har sikkert ikke gått en dag siden jeg fikk tak i de to albumene der jeg ikke har hørt på minst en om ikke alle sangene på disse to albumene. Og jeg er ganske sikker på at det heller ikke kommer til å gå en dag uten at jeg gjør det heller.

lørdag 12. februar 2011

Film nytt, Charlize Theron skal være med i Ridley Scotts Prometheus!

hmmmmm

Har vært litt snakk på bloggen min om Ridley Scotts nye film prosjekt Prometheus. Filmen som startet som en prequel til Ridley Scotts 1979 skrekke mesterverk Alien, men som nå har gått over til å være en stand alone film, som likevel skal foregå i Alien universet.

Forvirret? Ja det er jeg og. Men jeg gleder meg uansett som bare juling til denne filmen, og selv om ryktet sier at det er snakk om 3D film, tror jeg ennå denne filmen kan bli bra.

buu Ridley 3D!
Vel siste nytt i Prometheus er at Charlize Theron skal ha sagt ja til å hoppe om bord. Hun skal dermed spille en av hovedrollene mot blant andre Noomi Rapace og Michael Fassbender, som skal spille en androide i filmen.

Charlize Theron kan ikke sies å ha hatt den største filmkarrièren de siste årene. Etter at hun vant oscar for Monster i 2003, er det skralt mellom storfilmene og block buster suksesser på IMDB lista hennes(Oscar curse anyone??).

Who me?
Så det spørs om kanskje dette kan bli en av filmene som kan være med å jumpstarte karrieren hennes igjen. For til tross for at hun er helt usannsynlig vakker er hun også en ganske god skuespiller, så hun kunne ikke fortjene noe annet en enn ny sjanse.

nevnte jeg forresten at hun er dritfin?
Hvilken rolle hun kommer til å spille i filmen er ennå ikke offentliggjort. Filmen er som sagt ennå i pre produksjonsfasen og kjenner jeg Hollywood rett så blir nok manuset omskrevet for hundrede gang mens jeg skriver dette her. Men har hun sagt ja til å være med, så må manusforfatterene, i dette tilfelle Damon Lindelof, manusforfatter av blant annet tv serien LOST og den kommende Jon Favreau filmen Cowboys and Aliens. Damon tok over manus arbeidet etter Jon Spaits.

kjent fra fint lite egentlig!
Uansett blir det nok ikke en liten rolle på henne i filmen, hun har ennå stor tiltrekningskraft på kinoene. Så jeg er sikker på de kommer til å bruke henne så mye som mulig.

Pluss jeg håper på en ny åletrang drakt alle Aeon Flux

fredag 11. februar 2011

Film Anmeldelse The Fighter



The Fighter handler om Micky Ward, spilt av Mark Wahlberg. Micky er en dyktig bokser fra byen Lowel i Massachusets men til tross for sitt åpenbare tallent, ser ikke MIcky ut til å komme noen vei med boksingen sin. Mickys Manager er også hans mor, som som til tross for sine gode hensikter, ofte gjør mer eller mindre tvilsomme avgjørelser som manager.Micky blir også trent av hans halvbror Dicky Eklund, spilt av Christian Bale. Dicky er en tidligere proffbokser som nå har blitt en fullblods narkotika slave.

Halvbroren starring Christian Bale 
Micky skjønner veldig godt at dette ikke holder til å bli en ordentlig god proffbokser ,og etter en katastrofal kamp i Atlantic City vurderer Micky å legge boksinga på hylla en gang for alle. Men ting forandrer seg etter at han blir tilbudt en ny sjanse på den store tittelkampen, men da under de forutsetningene at det skjer uten noen innblanding fra hans mor og storebror. Så Micky må gjøre en avgjørelse, for hva er det som betyr mest for ham, familien eller karrieren. Ting blir heller ikke noe særlig lettere når han treffer og etter hvert begynner å date Charlene Flemming, spilt av Amy Adams, som også råder ham til å bryte med familien.

Skulle ønske Amy Adams kunne bryte med sin familie og stikke av med meg!

Dette er mye av temaet som dukker opp i The Fighter, nemlig hvor stort grep slike irsk amerikanske familier har over hverandre, og hvor mye vekten av en mor og en bror, som tydeligvis ikke vet hva som er best for Micky, kommer på bekostning av hans vilje til å leve sitt eget liv. For Micky blir gang på gang påminnet om at det er familien som kommer først, og hvordan ethvert lite hint på å gjøre noe for kun ham selv kommer til å knuse hjertet til hans stakkars mor. Pluss at Micky også føler ett stort ansvar for hans bror, som i begynnelsen av filmen har gått fra å være ”the pride of Lowel”, og den første bokseren som slo knockout på Sugar Ray Leonard, til å være en crack avhengig skam over nabolaget.

Christian Bale, the pride of Kirkegata
Filmen The Fighter var faktisk en skikkelig fornøyelse å se på. Regien til David O’Russel er godt utført, og filmen er alltid underholdene. Og selv om filmen er basert på en sann historie, virker det aldri som om de har tatt seg noen friheter med original materiale.

Skuespillet er det heller ingenting å si på. Både Mark Wahlberg, som trente boksing i 3 år for å forberede seg på denne rollen, og Amy Adams gjør begge veldig gode roller. Likevel er den nok Christian Bale, som selv gikk ned mangfoldige kilo for å spille Mark Wahlbergs crack avhengige bror, som nok er mest imponerende. Hans rolletolkning av Dicky Eklund er både komisk, tragisk og inspirerende på en gang.

yay! Mamma, se på meg!
The Fighter er som sagt basert på en sann historie, og både den originale Micky Ward og Dicky Eklund var tilstede under innspillingen for å sjekke at ting ble fortalt slik det virkelig skjedde, eller i vertfall slik de husker at det skjedde.

The Fighter har også kunnet skryte på seg flere velfortjente Oscar nominasjoner. Blant annet for beste regi, beste original manus, beste film og beste birolle til Christian Bale. Alle disse nominasjonene kan jeg se meg helt enig i er velfortjent, og det at Mark Wahlberg kanskje ble snytt for en nominasjon for beste hovedrolle, får egentlig bare være.

Sorry Marky Mark!
Alt i Alt er The Fighter en film som jeg kan anbefale på det varmeste, den viser hvor frustrerende og urettferdig livet i amerikanske utkantstrøk kan være, men også at det kan være, hvis du er heldig og tallentfull, ett lys i enden av tunnelen.

Så med andre ord, sier det seg selv at filmen får en lykkelig slutt (Spoiler)