da_dadada_da_dadadada(forsøk på introen til badlands) |
Innlegget jeg skulle skrive fikk jeg først beskjed om skulle være på rundt en side, altså rundt en 600 ord, likevel fikk jeg, etter jeg leverte inn innlegget mitt, beskjed om at de kom til å kutte det ned til rundt en 2000 tegn, noe som tilsvare rundt en tredjedel av det jeg hadde skrevet. So In Your Face ME! :)
Så derfor har jeg tenkt å legge ut hele innlegget mitt her, nettopp fordi dette er min egen blogg og jeg kan gjøre akkuratt hva jeg vil her! Sådeså!
So here goes
Darkness on the Edge of Town
Eh, ho, he, hir! |
I vår moderne alder med all slags digital mixing og autotuning av musikken der ute, er det nok veldig forfriskende for en musikk elsker å høre ekte musikk spilt med ekte instrumenter og av ekte musikere og ikke minst en sanger som synger med sin ekte stemme. Og det er nok derfor gamle travere som Bruce Springsteen, Rolling Stones, Prince, Metallica og AC/DC opplever en ny musikk vår som aldri før. Likevel er det også problemet med disse artistene at deres nye materiale ikke lever opp til kvaliteten som de klassiske albumene deres gjør. Og kanskje derfor tar vi også mye mer imot ny utgivelser av slike klassiske album.
Albumet Darkness On The Edge Of Town av Bruce Springsteen and the E-Street band er nettopp en slik ny utgivelse. Darkness On The Edge Of Town ble utgitt for første gang i 1978 og albumet står per dags dato som en bautastein i Springsteens og i hele rock historien.
Men spør du Springsteen selv om han syns Darkness er et mesterverk blir nok svaret ett ”Tja for såvidt”. For Den da 27 år gamle Bruce Springsteen hadde veldig mye å leve opp til etter braksuksessen med Born To Run i 1975, og selv om dette da ble hans fjerde album, ble det likevel sett på som ”det vanskelige andre albumet”. Med andre ord, det albumet som skulle bevise om Bruce Springsteen var ett musikalsk geni eller bare en guttunge som kun hadde ett bra album i seg.
Gutta i The E Street Band regnte selv med at de kun skulle surfe videre på den oppløftende og optimistiske rock stemningen som skinte igjennom Born To Run, men Springsteen selv hadde helt andre planer. Rundt en 70 sanger ble skrevet, spilt inn og mixet, før til slutt å bli forkastet av en misfornøyd Springsteen, og endeløse spor lister og kombinasjoner av sanger ble prøvd ut før han slo seg til ro med de ti sangene som skulle ende opp på Darkness, og albumet endelig kunne bli gitt ut.
Kan jeg gå inn nå? Vær så snill, jeg fryser her ute |
Da albumet til slutt kom ut i 1978 ble det heller ikke en automatisk stor suksess. Medvinden etter Born To Run hadde for lengst stilnet og folk hadde mer eller mindre glemt hele Springsteen og singlene Prove it All Night og Badlands nådde så vidt opp til top 50 på Bilboard listen. Likevel holdt selve albumet seg godt på hitlistene, og gjorde blant annet comeback på Bilboard listen i 1985 og nå senest i 2010.
For nå i høst kom det en Special Edition boksett med en remastret versjon av Darkness On The Edge Of Town. The Promise, en dobbel cd med noen av sangene som ble forkastet til Darkness og tre dvd/blu Ray er som blant annet inneholder to konserter og en fantastisk dokumentar som viser den slitsomme og nervevrakende innspillingen av albumet, samt mye annet snacks.
Nesten like tøff som Bladerunner boksen |
Pakken i seg selv er ikke så veldig billig (rundt en 800kr for DVD og ca en hundrings ekstra for BluRay pakken) men mer enn verdt det i mine øyne (Selv om den fikk seg en real omgang allerede etter første vorspiel). Det er likevel mulig å kjøpe både The Promise og Darkness On The Edge Of Town hver for seg til langt under prisen for hele pakken.
Sånn går det når du nekter å lese kartet |
For meg personlig er Darkness On The Edge Of Town, sammen med Born To Run essensiell musikk i mitt liv, det har sikkert ikke gått en dag siden jeg fikk tak i de to albumene der jeg ikke har hørt på minst en om ikke alle sangene på disse to albumene. Og jeg er ganske sikker på at det heller ikke kommer til å gå en dag uten at jeg gjør det heller.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar