Film Anmeldelse, Winters Bone

Var å så Debra Graniks siste film Winters Bone her på Tirsdag, og jeg må inrømme at jeg var ganske imponert.

Winters Bone handler om 17 år gamle Ree Dolly,spilt av Jennifer Lawrence. Ree lever ett ganske annerledes liv enn de fleste 17åringer vi er vant med fra Amerikanske filmer. Hun bor i ett gammelt forfalt hus oppe i Ozark mountains ett sted i midten av USA, der hun er nødt til å ta seg av sine to søsken pluss en klinisk depressiv mor. Faren til Ree er en metamfetamin selgende kjeltring som alltid er på vei inn og ut av fengsel, og når en dag politiet kommer på døren og sier at faren har satt opp huset mot kausjon for så å bare sporløst forsvinne. Betyr det at hvis han ikke dukker opp i  løpet av de neste dagene risikerer de å bli kastet ut. 

Det er da Ree bestemmer seg for å selv finne ut hvor hennes far har blitt av, for så å redde den lille eiendommen der har. Men det er selvfølgelig lettere sagt enn gjort.

For å lære dere opp i å kunne skyte med rifle har jeg valgt ett stort og lett sikte til dere,
så her er ett bilde av Kim Kardashians rumpe til å øve på

På hennes oppdrag i å finnes hennes far, møter Ree ett persongalleri uten om det vanlige. Som blant annet innebærer hennes forfalte og tydeligvis ustabile onkel ved navn Teardrop(John Lawrence), som med det første, av egen interreser, er veldig uvillig til å hjelpe henne. Men som seg hør og bør i slike filmer, snur etterhvert tvert om når han finner ut at familie selvfølgelig kommer først.

Jarle fra Åpen Post gjør comeback i Amerikansk country drama

Hoved tyngden i denne filmen ligger i karakter og miljø skildringene. Personene vi møter i denne filmen er helt annerledes enn de vi er vant til i Amerikanske filmer og manuset er fullstendig strippet for unødvendig og masete dialog. Skuespillet i Winters Bone er også førsteklasses, det fins lite om ingen overspilling her og alle karakteren er strengt tatt nødvendige for å få historien videre. 

Både Jennifer Lawrence og John Hawkes gjør en kjempe innsats i rollene sine. Og reggisør Debra Granik gjør alt i alt denne filmen til ett veldig godt stykke filmarbeid. Den kombinerer manuset og person galleriet til en Cohen Brothers film med det nakne miljøet og den enkle filmingen som vi finner i en Aronofsky film. Noe som jeg syns er en ganske sterk kombinasjon.

Nesten like god kombinasjon som Stekt løk, sennep og Ketchup på Hot doggen!