lørdag 8. januar 2011

Film Snakk, RIP Pete Postlethwaite

RIP 1946- 2011


Kikka litt på nettet her for noen dager siden og fikk ett aldri så lite sjokk når jeg så at en av mine favoritt "that Guys"( en "that guy" er ett fjes som du har sett i en milliard filmer, men som du aldri har lært navnet på) Pete Postlethwaite er død. Eller jeg ble vel ikke så overrasket, jeg har visst at han har slitt med sykdom en god stund nå, og han har alltid sett syk og halv død ut i de siste filmene sine, men jeg hadde regnet med at han i vertfall skulle vær her ett par år til

Du kan si mye om den godeste Pete Postlethwaite, han har ett fjes og en kropp som bare en mor kan elske og ett etternavn som er rett og slett umulig å stave. Men at han er en fordømt god skuespiller, det kan du ikke ta ifra ham. Men det er jo bare å forvente når du har fått mesteparten av erfaringen din fra The Royal Shakespeare Company

To Pete or Not to Pete
For selv om de aller fleste nok kjenner Pete Postlethwaite fra film og tv. Fikk han, som så mange andre engelske skuespillere, sin start på scenen. Men nå skal ikke jeg skryte av at jeg har sett ham på scenen noe sted, for det har jeg ikke.

Mitt første møte med, eller ivertfall første gang jeg la merke til Pete Postlethwaite var nok som en hengiven far til Daniel Day LewisIn The Name Of The Father, som går så lang som å bli med sin uskyldig dømte sønn i fengsel for å passe på ham((for å si det sånn, hadde jeg havnet i fengsel, uskyldig dømt eller ikke, så tror jeg nok faren min bare hadde latt meg råtne). Og etter det har det for det meste bare gått hånd i hånd med god filmer og gode rolleprestasjoner fra ham, han dukket opp igjen som en japansk(?) gangster advokat i The Usual Suspects, frustrert korpsleder i Brassed Off, kjipern advokat i Amistad

hey Steven! fortell de andre de du sa til meg, om at jeg var verdens beste skuespiller


og Father Lawrence i Baz Lurhmans Romeo and Juliet

Likevel var det en jævla nyhets kjerring som stakk av med mine beste monologer,
og alle klærne mine
Og så videre til Nyere filmer som The Constant Gardener, Inception og The Town (som forresten jeg har anmeldelse av her), der han kanskje ikke har de største rollene, men de få scenene han har, pleier han som regel å stjele.

Sammen med alle blomstene på catering bordet
Han har selvfølgelig også spilt i noen drittfilmer og, og her kan vi nevne i fleng filmer som Aeon Flux(grøss), Jurrasic park 2, the lost world(enda mer grøss), Clash of the Titans(gru og 3D) og Alien3 (som tydeligvis jeg er den eneste i hele verden som syns ikke er så ille)

Men det er nok sikkert fordi jeg har en skikkelig hard on for David Fincher
Det at Pete Postlethwaite som regel spilte små roller i ganske store filmer, enten fiaskoer eller suksesser. Har nok vært med på å gjøre ham til en av nåtidens store "that guys". For jeg er ganske sikker på at navnet Pete Postlethwaite ikke ringte noen bjelle med det første, men med engang dere så bildet, tente det seg et lys i hjernen og dere tenkte "Åja han der ja!

Åjaaa, han der ja!
Takk for alt Pete, du kommer til å bli savnet!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar