Film Snakk, RIP Pete Postlethwaite

RIP 1946- 2011

Kikka litt på nettet her for noen dager siden og fikk ett aldri så lite sjokk når jeg så at en av mine favoritt "that Guys"( en "that guy" er ett fjes som du har sett i en milliard filmer, men som du aldri har lært navnet på) Pete Postlethwaite er død. Eller jeg ble vel ikke så overrasket, jeg har visst at han har slitt med sykdom en god stund nå, og han har alltid sett syk og halv død ut i de siste filmene sine, men jeg hadde regnet med at han i vertfall skulle vær her ett par år til

Du kan si mye om den godeste Pete Postlethwaite, han har ett fjes og en kropp som bare en mor kan elske og ett etternavn som er rett og slett umulig å stave. Men at han er en fordømt god skuespiller, det kan du ikke ta ifra ham. Men det er jo bare å forvente når du har fått mesteparten av erfaringen din fra The Royal Shakespeare Company

To Pete or Not to Pete

For selv om de aller fleste nok kjenner Pete Postlethwaite fra film og tv. Fikk han, som så mange andre engelske skuespillere, sin start på scenen. Men nå skal ikke jeg skryte av at jeg har sett ham på scenen noe sted, for det har jeg ikke.

Mitt første møte med, eller ivertfall første gang jeg la merke til Pete Postlethwaite var nok som en hengiven far til Daniel Day Lewis i In The Name Of The Father, som går så lang som å bli med sin uskyldig dømte sønn i fengsel for å passe på ham((for å si det sånn, hadde jeg havnet i fengsel, uskyldig dømt eller ikke, så tror jeg nok faren min bare hadde latt meg råtne). Og etter det har det for det meste bare gått hånd i hånd med god filmer og gode rolleprestasjoner fra ham, han dukket opp igjen som en japansk(?) gangster advokat i The Usual Suspects, frustrert korpsleder i Brassed Off, kjipern advokat i Amistad

hey Steven! fortell de andre de du sa til meg, om at jeg var verdens beste skuespiller

og Father Lawrence i Baz Lurhmans Romeo and Juliet

Likevel var det en jævla nyhets kjerring som stakk av med mine beste monologer,
og alle klærne mine

Og så videre til Nyere filmer som The Constant Gardener, Inception og The Town (som forresten jeg har anmeldelse av her), der han kanskje ikke har de største rollene, men de få scenene han har, pleier han som regel å stjele.

Sammen med alle blomstene på catering bordet

Han har selvfølgelig også spilt i noen drittfilmer og, og her kan vi nevne i fleng filmer som Aeon Flux(grøss), Jurrasic park 2, the lost world(enda mer grøss), Clash of the Titans(gru og 3D) og Alien3 (som tydeligvis jeg er den eneste i hele verden som syns ikke er så ille)

Men det er nok sikkert fordi jeg har en skikkelig hard on for David Fincher

Det at Pete Postlethwaite som regel spilte små roller i ganske store filmer, enten fiaskoer eller suksesser. Har nok vært med på å gjøre ham til en av nåtidens store "that guys". For jeg er ganske sikker på at navnet Pete Postlethwaite ikke ringte noen bjelle med det første, men med engang dere så bildet, tente det seg et lys i hjernen og dere tenkte "Åja han der ja!

Åjaaa, han der ja!

Takk for alt Pete, du kommer til å bli savnet!

Film Anmeldelse The Town

Begynner å bli litt treig med å legge ut anmeldelsene mine. The Town er vel allerede ferdig med runden sin på kino... Men men

Det er nok ikke lett å vokse opp i de røffe nabolagene til en av USAs mest kriminelle byer Boston. Doug MacRay, spilt av Ben Affleck vet dette alt for godt. Doug vokste opp i Charlestown, en av de verste nabolagene i storbyen Boston. Der lever Doug sammen med sin beste venn, smågalningen James, spilt av Jeremy Renner, ett liv fylt av narkotika, bankran og en og annen bastard unge som ingen vet hvem faren er.

Pluss at hver Torsdag er street dance kveld

For Doug vet at uansett hvor mye han prøver så kommer han seg ikke ut av sin nåværende livstil og han kommer seg heller ikke vekk fra sin fortid. Med en far, spilt av Chris Cooper, som er i fengsel og en mor som forsvant da han var liten lå det veldig klart i kortene at Doug også kom til å vokse opp til ett kriminelt liv.

Lettere blir det nok ikke når han etter ett bankran blir forelsket i den kvinnelige banksjefen, spilt av Rebecca Hall, som han forsåvidt også tok som gissel (snakker vi en omvendt Stockholm syndrom her?), og Doug må begynne å leve ett dobbelt liv der han holder sin nye kjæreste skjult for gangster vennene sine og sin fortid som kriminell skjult for sin nye kjæreste. Men som vanlig er det lettere sagt enn gjort og sånne planer har en vane av å gå i søpla. Alle hemmeligheten kommer for en dag og og stakkars Doug sitter igjen med noen veldig vanskelig valg å ta. 

Beklager tjukken, du er ute av Tufte IL

Det er her kanskje litt av tematikken i filmen er. Nemlig det at slekter følger slekters spor og kommer du fra en kriminell familie, hjelper det ikke hvor mye du en gang prøver, du kommer deg ikke videre oppover. Og hver gang det ser ut som det endelig skal ordne seg, så dukker det opp noe som drar deg ned i søla igjen.
Likevel kan jeg ikke innrømme at denne filmen er så ofte inn på denne tematikken som jeg kunne ønske, for det er nok her styrken og unikheten til en film som dette pleier å ligge.

Det må også nevnes at dette er Ben Affleks andre førsøk som regissør og etter veldig god omtale og ett godt stykke arbeid i Gone Baby Gone fra 2007 virker det som den godeste Afflek har truffet blink igjen, for The Town har fått ganske grei omtale i de store amerikanske avisene og viser til en ganske sterk 92% på Rottentomatoes.

Og terninkast 5 i Hamar Arbeiderblad

Likevel har filmen fått litt kritikk for sin knallharde portrettering av Boston bydelen Charlestown, og det er godt mulig han har smurt på litt ekstra tjukt her, men det er jo bare en del av det å lage film. 

Utrolig nok er dette det samme kamera som han brukte til å spille inn en sextape med J-LO

Men til syvende og sist blir The Town mer en krim/small time gangster film, der hovedpersonen prøver forgjeves å sjonglere flere baller i luften på engang for å hindre at han: a) kommer i fengsel, b) at kvinnen han elsker ikke skal finne ut at han er en kriminell og c) ikke virke som en forræder og pingle foran sine såkalte kompiser og ”arbeidsgiver”.  Alt koker sammen til at Doug må bestemme seg for å ta ett siste kupp i regi av den lokale sjefsgangsteren Fergus "Fergie" Colm, spilt av Pete Postlethwaite (R.I.P) eller om han bare skal ta sjangsen og drite i alt og prøve å komme seg videre med livet sitt, medvitende at han da får både Fergie og politiet, ledet av FBIs Adam Frawley, spilt av Jon Hamm i hælene. Spennende? Ja, originalt? Ikke helt

For siste gang! Jeg spiller tøffing med skinnjakke, du er bare sidekicken min!

Og som sagt, det holder egentlig lenge nok for en film som dette den er til tider underholdene som bare juling og lingoen og den sterke Boston akksenten blir til tider så tjukk at det virker som en parodi, men det gjør det bare mer moro. For dette er langt ifra noen dårlig film og vel verdt 100spenn og to timer i kinosalen.